Ærespodden med Terje Bjøranger og Nora Berg, som du finner på Spotify og på Apple Podcaster, er en podcast hvor vi går i dybden av det som kalles æresmotivert kriminalitet. Eksempler på slik kriminalitet er tvangsekteskap, negativ sosial kontroll, ufrivillige utenlandsopphold og æresdrap. Du kan lese mer om dette temaet på denne hjemmesiden.
Nora Berg er en norsk-pakistansk kvinne som har vokst opp i en norsk-pakistansk familie i Norge. Hun har selv kjent æreskulturen på kroppen, og deler i denne podcasten sine erfaringer med lytterne. Selv har jeg jobbet med dette temaet siden slutten av 1990-tallet, i barnevernet, Utlendingsdirektoratet og politiet. Formålet vårt med denne podcasten er å øke kunnskapen om dette temaet, og dermed bidra til at flere kan få hjelp i den situasjonen de står i. Målgruppen vår er de som selv er utsatt for æresmotivert kriminalitet, de som møter dette i jobben sin og alle andre som trenger eller ønsker å vite mer.
Vi kommer til å ha spennende gjester! Dette er personer som selv har stått i disse konfliktene, eller som på ulik måte har hatt som oppgave å hjelpe dem. Dette er stemmer det er viktig å få frem.
Hvis du selv har erfaringer med æreskulturen, eller du har erfaringer som en del av hjelpeapparatet, kanskje vi kan invitere deg til podden vår? Send i så fall en personlig melding til Nora eller Terje på Instagram eller Facebook. Det er viktig at du i så fall har et avklart forhold til hva du vil snakke om, og ikke minst hva du ikke vil snakke om. Du kan også sende oss en melding om det er temaer eller problemstillinger du mener vi skal snakke opp i podden.
På denne siden vil vi legge ut utfyllende opplysninger om hver enkelt episode, så det er bare å følge med.
EPISODER
I første episode introduserer vi oss selv og temaet vi snakker om. Hvem er vi? Hva er ære og æreskultur? Hvorfor velger Nora å være åpen om dette?
Vi kommer til å legge ut en ny episode hver uke, og har allerede i neste episode en gjest som har mye å snakke om og som det er mye å lære av.
Forresten: Stolen Nora sitter i på bildet, kunne, om den var i stand til det, fortalt mange historier. Den har stått på kontoret mitt de siste 20 årene, både i UDI og politiet. Svært mange har sittet i denne stolen og fortalt om sin trøblete hverdag. En av disse er Nora.
Dette er første del av samtalen med Daniella. I 2024 ga hun ut boken "1178 netter - historien om et tvangsekteskap", sammen med medforfatter Marte Spurkland. Dette er, i tillegg til en historie om tvangsekteskap, en historie om hvordan det er å vokse opp i en streng æreskultur. Daniella ble tvangsgiftet med en fetter som 13-åring av en imam i Oslo, og Daniella forteller om livet både før og etter "ekteskapet". Daniella er en dame å lytte til om en virkelig vil forstå æreskulturen som undertrykkelsesmetode. Kunne hun ha venner? Forstod noen i omgivelsene hennes situasjon? Hvem visste, eller burde ha forstått, at hun bare var 13 år da vielsen skjedde?
Daniella besøkte nylig Osterøy krimfestival hvor hun også fortalte sin historie. Det er ingen overdrivelse at publikum satt fremst på stolen da hun var på scenen. Det er god voksenopplæring på høre på Daniella. Mange tror at dette ikke skjer i Norge, men det gjør det altså. Daniella er dessverre langt fra alene om å erfare æresmotivert kriminalitet i Norge, men historien hennes er likevel spesiell: tvangsgiftet som 13 åring (i Oslo), stod gjennom en rettssak og har delt historien sin til læring for andre. Hun er en inspirasjon til andre som står i æresrelaterte konflikter, og hun er en levende lærebok for alle som på en eller annen måte skal bistå de som er utsatt. Lytt og lær.
Siste del av historien kommer i neste episode. Vi gjør oppmerksom på at del 2, som slippes onsdag første November, begynner "rett på" - uten intro fra oss. Vi var, helt ærlig, så inne i historien hennes at det bare ble slik.
Daniella er 13 år, altså et barn, og hun er kone. Hun tar oss med til Irak, og vi får virkelig formidlet i klartekst hvordan et tvangsekteskap oppleves. Hun befinner seg i et land hvor mulighetene for å be om hjelp mer eller mindre er fraværende. Det kan derimot være livsfarlig å forsøke å sette seg opp mot det familien har bestemt, noe Daniella fikk erfare. jeg har jobbet med mange saker hvor barn blir tatt med til familiens hjemland, ikke minst Irak, og hvor formålet er tvangsekteskap eller "avlæring" av norsk atferd. Noen tror at de kan kontakte lokalt politi eller norsk utenriksstasjon for å få hjelp, men slik er det ikke. Jeg har skrevet litt om dette her. Det er derfor det er så viktig å ta tak i slike konflikter før den det gjelder tas ut av landet. OBS, OBS, skoler og barneverntjenester!
Men Daniella fant en måte komme seg tilbake til Norge på. Hennes metode var like kreativ som farlig. Hør om hva hun gjorde, og om hvordan livet ble etterpå i denne episoden. Og husk å kjøpe boken hennes1178 netter - historien om et tvangsekteskap!
Dette er første del av historien til Nora, hvor hun virkelig går i dybden om sin egen situasjon med oppvekst i en norsk-pakistansk familie i Oslo. Dette er en historie hun aldri tidligere har fortalt om, og som viser i klartekst hvordan æreskulturen har påvirket henne. Dette er en historie flere kan kjenne seg igjen i og som mange har mye å lære av. Hun snakker åpenhjertig om ting det er vanskelig å sette ord på og ikke minst å dele på denne måten. Hennes formål med å dele dette er at jenter i lignende situasjoner skal forstå at de ikke er alene, og at det finnes en vei ut. Også denne gangen ønsker vi at de som er en del av hjelpeapparatet skal forstå, lære og tørre å bry seg.
Denne delen handler om familien, æren og ekteskapet. Hvordan er det å vokse opp mellom to kulturer? Hva innebærer det å være "integrert"? Handler det om å ha jobb, kunne språket, ha bodd lenge i Norge? Det er en nærmest vedtatt oppfatning at en familie som har dette på plass innebærer å være integrert. Noras familie har alt dette på plass, men Nora forteller her en annen historie. Hun forteller om en familie som aldri ble skikkelig integrert. Det handler om jenter, kvinner, seksualitet, hensynet til "hva folk skal si" og ekteskapspress. Nora giftet seg med sin egen fetter. Hvorfor ble det slik?
Min erfaring er at botid i Norge eller Europa ikke er avgjørende. Noen av de mer dramatiske sakene har foregått i familier som har bodd i Norge i 30 - 40 år, men hvor æreskulturen lever i beste velgående. For det handler om hvilke valg familien gjør. Å sette hensynet til barna foran hensynet til rykter og pres fra storfamilien er et valg. Det handler heller ikke om dårlig økonomi eller manglende integreringstiltak. Det er et valg som må tas.
Nora forteller her om livet etterpå. Hun kom seg ut av ekteskapet med fetteren, og resten av livet skulle begynne. Det er lett å tenke at når en er ute av det ufrivillige ekteskapet er det bare å gå videre. Slik er det som hovedregel ikke, heller ikke for Nora. Det fleste som har gjennomlevd et tvangsekteskap og overgrepene som følger i kjølvannet, har blitt påført traumer. Det er min erfaring at det er da, etter bruddet, på mange måter problemene begynner. Stikkord er ensomhet, isolasjon, psykiske ettervirkninger og et liv som på mange måter begynner på bar bakke. Hvordan blir kontakten med familien? Hvordan skaffe seg et nettverk?
Å miste alt for å finne seg selv.
Hvordan ble livet etterpå? Nora forteller her om bruddet med familien, om savnet og de vanskelige følelsene. Hun må også ta et valg når det gjelder videre kontakt med dem. Denne episoden forteller mye opm de valgene den som bryter tvinges til å ta. Familien, og dette er en generell erfaring, innrømmer sjelden egne feil. I stedet legges på skylden på den som ikke vil ha ekteskapet, som vil ut av det. Bør Nora føle skyld?
Det er ikke alltid de som utsettes for æresrelaterte konflikter opplever både psykisk og fysisk vold. Canda har opplevd begge deler. Hun forteller åpent om oppveksten i Irak, om et liv i frykt og vold. Denne oppveksten har formet henne, og fulgte henne til Norge, hvor problemene på ingen måte var over. Historien hennes er sterk, og det er en ikke liten bragd å fortelle så åpent om dette som hun gjør. Budskapet hennes er viktig for alle de som tror at de er de eneste som opplever lignende ting. Lytt til hennes historie, lær av den, og bli med på reisen hennes.
Canda er 14 år, og faren hennes har ett mål for henne: å få henne gift. Hun forteller om hvordan det er å bli vist frem som "en pakke" til mulige ekteskapskandidater. Hun forteller også om seksuelle overgrep som ble utført mot henne som barn i Irak. Når faren endelig bestemmer seg for hvem som skal gifte seg med henne, er resultatet verst tenkelig. Mannen er hennes overgriper.
Canda forteller her om livet etter at situasjonen hjemme bli akutt - og hun rømmer hjemmefra. Gunnar Svensson og jeg holdt tak i hennes situasjon, nærmest fra time til time, og aktiverte / motiverte barneverntjenesten til å følge henne opp. Canda var sterk nok til å stå i en vanskelig situasjon, men situasjonen hennes beviser også det som alltid har vært en kjepphest for meg: problemene er ikke over i det den utsatte er ute av huset. Dette forteller hun om her. Hva slags oppfølging fikk hun? hva var bra, og hva manglet? Som alltid: hensikten med episoden er at det er mye å lære av den.
11. Konflikt - hvem kan hjelpe, og hva gjør du nå?
Dette er en episode for de som står å en æresrelatert konflikt, og som vurderer å gjøre noe med egen situasjon. Nora snakker om sin vei ut, og jeg snakker om mine egne erfaringer fra mange lignende saker. Hvem kan du kontakte? Hva er lurt å gjøre, og hva er absolutt IKKE lurt å gjøre? Vi snakker også om det å reise utenlands med familien i en konfliktsituasjon. Det siste er noe jeg absolutt fraråder. Se også på denne siden om kjennetegn på en æreskonflikt, og vurder selv om du er i en utsatt posisjon.
Det er viktig å forstå at norsk politi har svært små muligheter til å hjelpe deg om du befinner deg i din families opprinnelsesland. Noen tror de kan ringe hjem til Norge, og at de kan hentes der de er. Slik er det ikke. Dette og mye annet snakker vi om i denne episoden.
12. Traumer og traumeforståelse i møte med æreskulturen - Sapna Sharma
I denne episoden er vi så heldige å få besøk av Sapna Sharma som er sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Hun har mastergrad i det samme fagfeltet. Sapna har erfaring fra arbeid med æreskultur blant annet gjennom sitt arbeid i regionkontor for Vold og Traumatisk Stress (RVTS) i region sør. Det er min klare erfaring at svært mange som har hatt en oppvekst i en streng æreskultur bærer på alvorlige, ubehandlede traumer. Dette, og mye annet, snakker Sapna om i denne episoden. Både de som selv har vært utsatte for æreskulturen, og de som møter disse menneskene i arbeidet sitt, vil ha stort utbytte av å høre på henne. Hvordan bør hjelpeapparatet møte personer utsatt for æresrelaterte konflikter? Hvorfor er det fortsatt så vanskelig å snakke om, og hvordan kan vi bli bedre til nettopp det?
13. Hvorfor begynte jeg å jobbe med æresrelaterte konflikter?
Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg fullførte jusstudiet samtidig som jeg jobbet i barneverntjenesten i Sagene bydel i Oslo. Der plukket jeg opp en bekymringsmelding som hadde kommet fra en jente på 16 eller 17 år, som fortalte at familien hennes ville gifte henne bort til en slektning fra familiens opprinnelsesland. Da jeg fikk kontakt med henne hadde hun rømt hjemmefra, og befant seg i utlandet sammen med kjæresten. Jeg gikk samtidig ut i 14 dagers vinterferie, og hadde tett kontakt med de to hele "ferien". I denne episoden forteller jeg hvordan dette gikk.
Siden har det blitt mange saker, både i UDI og politiet. Dette forteller jeg om her. I 2004 etablerte jeg, sammen med Gunnar Svensson fra politiet i Oslo og Eva Khan som da var leder for Oslo Røde Kors internasjonale senter, det nasjonale kompetanseteamet mot æresrelatert vold. Vi jobbet temmelig operativt med sakene vi fikk inn, og de ble etter hvert mange.
Hvordan har det vært, og hvilke erfaringer har jeg gjort? Hvordan har det vært som hvit mann å jobbe med et så sensitivt, innvandringsrelatert tema?
14. og 15. Gunnar Svensson, min makker gjennom mange år.
Som sagt - Gunnar og jeg startet Kompetanseteamet sammen med Eva (forrige episode). Gunnar har vært politiets representant i Kompetanseteamet fra oppstarten i 2004 og helt til 2025, og har med andre ord en omfattende erfaring å dele. I disse to episodene forteller han om sitt arbeid, hvilke utviklingstrekk han har sett og ikke minst hvordan dette viktige temaet har blitt håndtert (eller ikke håndtert) fra samfunnets side. Vi har hatt svært mange foredrag sammen, jobbet sammen med enda flere saker.
I 2024 ga vi ut boken Æresrelatert kriminalitet sammen - en bok som fikk mye oppmerksomhet. Vi snakker også om boken i disse episodene. Gunnar er frittalende, og absolutt verdt å lytte til!
16. Bak hundeføreren - Karoline i møte med æreskulturen
Bli med Karoline på jobb i politiet!
Som hundefører i politiet, er hun med på de spennende sakene politiet arbeider med. Dette forteller hun om. Hun har også møtt æreskulturen på jobb. Karoline var den første Nora fikk kontakt med i politiet da hun valgte å ta tak i sin egen situasjon. Nora traff en dame med empati, og som tok ansvar for hennes situasjon på en forbilledlig måte. Som så mange andre, hadde heller ikke Karoline fått opplæring i æreskultur i sin utdannelse, men hun forstod raskt at dette var alvor. Hun kontaktet meg, og vi jobbet sammen med saken til Nora.
Historien med Karoline og Nora viser hvor viktig det er med tidlig innsats. Måten Karoline håndterte dette på gjorde den store forskjellen. Hun "ringte en venn" og slapp ikke taket i saken. Karoline skal ha en stor del av æren for at Nora i dag er podkastvert:)
17. Almir Martin - mangfoldsrådgiver, forfatter og samfunnsdebattant.
Almir Martin har selv minoritetsbakgrunn, og har gjennom mange år arbeidet mot æresrelatert kriminalitet i Norge. Her forteller han om sitt arbeid som mangfoldsrådgiver i skolen og om sin nye bok - Integreringen som ikke gikk seg til. Tittelen på boken hans sier mye. Det har vært en utbredt oppfatning i Norge at for eksempel æresrelatert vold vil forsvinne av seg selv med tiden. Det er ingen ting som tyder på at dette er riktig. Både Almir og jeg har jobbet med familier som har flere tiårs botid i Norge.
Almir snakker om samfunnsutviklingen, hvordan radikalisering av unge muslimer skjer og om et skolemiljø hvor innbyrdes negativ sosial / religiøs kontroll mellom elevene brer om seg. han er en tydelig samfunnsdebattant, og har deltatt i flere debatter på TV om disse temaene. Han sitter dessuten (som meg selv) i styret for LIM (Likestilling, Integrering og Mangfold)
Til noen ergrelse, men til vår glede, er han svært åpen og direkte om temaene han snakker om.
18. Mellom tilknytning og grenser - en sak om fosterhjem.
Vi får mange innspill på Ærespoddens Instagramkonto. Det er vi veldig takknemlige for. Et av innspillene vi har fått refererte til en konkret sak, som vi har fått lov til å omtale her. Saken reiser viktige spørsmål knyttet til barn som plasseres i fosterhjem eller beredskapshjem. Som vi har vært inne på mange ganger i denne podden er storfamilien en vesentlig del av livet til barn som har vokst opp i en kollektivistisk familiestruktur. Hva når disse finner det plasserte barnet, og vil ha kontakt?
Familie er viktig for alle. Problemet oppstår når kontakt med familien kan vært farlig, særlig om barnet blir invitert utenlands av et familiemedlem. Hvordan kan dette håndteres? Hvilken kompetanse får fosterhjemmene om den særlige familiedynamikken som finnes i storfamilier styrt av æreskultur?